Bruktbåttest: Wiking 28
Seiglivet og
spesiell



Denne båten ble virkelig lagt merke til da den første versjonen kom tidlig på 1970-tallet. Den opprinnelige Wiking 26 bød utrolig nok på to lugarer, bysse under dekk, stor, skjermet cockpit samt et skikkelig soldekk. Vi har sett nærmere på "storesøster" på 28 fot.

Tekst og foto: Jon Winge

Konsept
Mannen bak båten, Bjørn Minde, er en av de få gjenværende aktørene fra "de glade '1960 - 70 - årene" - klondyketiden i norsk småbåtindustri, en tid hvor alt var mulig og hvor "plasttreet" vokste inn i himmelen. Bjørn har deltatt hele tiden, og han er fortsatt aktiv! Han var med under Fjord Plasts gullår. Fra "Wiking-tiden", hvor han selv var grunnlegger og eier, kom først 26 - foteren og senere 28 - foteren. Den sistnevnte hadde litt mer av alt.
26 - foteren kom på markedet i 1970 og det lå betydelig nytenkning bak båten. Båtens største innevolum er i akterlugaren. Den rommer også byssa, mens sovelugaren er forut. Mellom dem har vi en stor, godt beskyttet uteplass, og til alt overmål har båten også et stort soldekk akterut. En genistrek, vil mange hevde. Til sammen er det produsert rundt 1000 båter, hvorav noen i Tyskland, men på grunn av en brann, er all historikk tapt.
Konseptet med sentercockpit og akterlugar stammer fra Per Brohälls Nimbus 25, men Bjørn Minde snudde opp ned på prioriteringene og la "rederlugaren" akterut, hvor bredden er størst. 26-foteren ble bygget på det gamle Ali-Craft Norlight-skroget (Odd Simonsen), men under forstørrelsen ga Alf Jensen båten nye skroglinjer. Fra Jensens hånd er det kommet mange fine båter, men i Wiking 28 gikk han etter vår oppfatning for langt. Bovolum har gått på bekostning av en del andre forhold som også er viktige i en fritidsbåt.




Fremdrift
Dette er en typisk "dieselbåt"; ikke skal den gå særlig fort, så vekt er ikke avgjørende. Wiking 28 har vært utstyrt med forskjellige motorer. Dette eksemplaret har en Volvo Penta TMD 40B sekssylindret turboladet forkammermotor med lukket kjølesystem (ferskvann). Her er det tatt ut beskjedne 124 hk, så denne motoren burde leve lenge.
Propellen sitter på strak aksel, og den er godt beskyttet av kjølen og en flyndre. Roret henger imidlertid på hekken, og er derfor svært utsatt. Eierens "kosefart" ligger på 1300 o/min, hvor båten gjør 5,7 knop. Da koser motoren seg også, og bruker svært lite drivstoff. "Avslappet marsjfart" er på 8,1 knop ved 2000 o/min. Gir vi gass da, er akselerasjonen god, og farten øker jevnt til 15,2 knop ved 3600 o/min. Motoren er godt støyisolert. Selv om vi befinner oss rett over den, er ubehaget forholdsvis beskjedent. Nær toppfart får vi imidlertid tilbakeslag av eksosstøy fra hekkbølgen.
Eieren forteller at han har et gjennomsnittsforbruk på rundt 10 liter pr time. Det forteller at han tar det med ro på sjøen.
Sjøegenskaper
Denne versjonen er en halvplaner med skarpt avsluttede skroglinjer og en kjøl som stabiliserer i lav fart. Da er imidlertid toppfarten låst på et lavt nivå. Akterskipet er maksimalt utnyttet til bovolum. Det svære volumet i hekken har mistet den ballasten som normalt utgjøres av en stor dieselmotor, og får derfor en voldsom oppdrift i reserve. Det ser du allerede når båten ligger på sjøen, men det blir enda mer merkbart når den er under fart.
Alf Jensen har forsøkt å balansere den digre oppdriften akterut med stort volum i forskipet også, men det løser ikke problemet. Wiking 28 går på nesa når du gir på i stedet for å sette nesa til værs som de fleste andre båter. Baugen har mye vann å presse til side, så dette er ingen "tørr" båt. Skroget er nesten ekstremt "stivt". Du kan vandre langs sidedekket uten at båten krenger stort. Under fart ligger hun som en planke i vannet selv med fullt rorutslag, - nesten helt vannrett i tverrskipsretningen! Resultatet av den store stivheten er at hun som ventet slingrer betydelig i sidesjø.
Under full fart, i dette tilfellet ca 15 knop, har båten en svingradius på rundt 50 meter. I kosefart på ca 6 knop blir radien ca 10 meter til styrbord og ca 15 meter til babord (venstregående propell). Det beskjedne roret henger bakpå hekken og kommer så langt unna propellstrømmen at båten ikke er utpreget lettmanøvrert i lav fart. Det krever både trening, mot og besluttsomhet for å klare vanskelige havnemanøvrer.
Wiking-eiere bør også være oppmerksomme på at båten graver mye sjø, og at det tidlig blir stygt kjølvann bak dem.


Uteplassen


Uteplassen er noe av det fineste ved Wiking-konseptet. Den er lang, dyp og meget godt beskyttet, med stor vindskjerm som strekker seg langt akterover. Når kalesjen kommer over, blir dette virkelig en lugar nummer tre.
Førerplassen er komfortabel, med sete som kan stilles slik at du sitter avslappet med rattet i hendene og med gass/gir i god posisjon. Instrumentpanelet sitter like forenom rattet, godt synlig, mens kartbordet for båtsportkart ligger foran dette, innunder vindskjermen. Det burde nok vært omvendt. Passasjersetet er komfortabelt.
Vi noterer oss at det er brukt tonet glass i lugar-/salongvinduene, men klart glass i den store og effektive vindskjermen. Bra!
Sidedekket er bredt nok til trygg passasje, men det er vinklet innover og drenerer ikke skikkelig. Den fine solplassen over akterlugaren er beskyttet av en rekke/leskjerm på tre kanter og er rikelig for to voksne.
Vi savnet egnet sted å trå for entring inn og ut av cockpiten.


Akterlugar med bysse


I denne båten er det meste snudd "bak/fram", for hovedsalongen er plassert akterut. Denne lugaren har et digert volum, som er lyst og fint på grunn av vinduer rundt det hele. Riktig et sted å kose seg når det er hustrig ute, men volumet er kanskje litt dårlig utnyttet. Testbåten hadde løst salongbord
Det har vært naturlig å legge byssa hit, og løsningen er blitt vellykket, selv om mange gjerne vil ha byssa opp i cockpiten på en båt av denne størrelse. Her blir det imidlertid bedre arbeidsforhold, og byssebenken ligger jo i tilknytning til den store luka ut til cockpiten, så det blir lys og luft nok. Kjøleskapet er faktisk plassert ute, helt akterut i cockpiten, på motsatt side av byssa. Det høres kanskje kronglete ut, men fungerer faktisk fint. Det som fungerer dårligst er oppvaskkummen, som er slik plassert at det kan gi en litt anstrengt arbeidsstilling med vridd, lett bøyet rygg. Testbåten har toplaters parafinkomfyr med lukkete bluss.


Lugar og toalett forut


Sovelugaren er forut, og den står ikke stort tilbake for hovedsalonger i andre forskip, med U-sofa, stort garderobeskap og toalett. Hele sofaen kan gjøres om til soveflate på vanlig vis, og her blir det god plass til minst to voksne. Det er imidlertid naturlig å bruke dette som barnelugar, med god avstand til mer intime aktiviteter i skipets hovedlugar akterut. Så får mor og far heller finne seg i å re opp i salongen sin.
Toalettet er gjennomsnittlig stort, eller kanskje litt under? Det er forholdsvis trangt, servanten er liten og så høyt over dørken at det for eksempel ikke blir lett å vaske føttene, men små barn kan stå på dosetet. Toalettet mangler skapplass, med unntak av et hull i sargen, samt en hylle til de mest nødvendige toalettsaker.
Teknikk
Generelt er båten vellbygget, og testeksemplaret viste ingen tegn på "alderdomssvekkelse", kanskje med unntak av motorinstrumentene, som er originale Volvo (VDO) fra den tiden, og det var semre greier.
Wiking 28 har tokrets strømopplegg med felles minus og mekanisk skillebryter. Testbåten var utstyrt med tre parallellkoblede forbruksbatterier à 110 Ah, og det trenger den nok også, for disse batteriene får aldri høyere ladespenning enn 13,45 volt (originalt Volvo ladesystem fra den tiden). Strømopplegget er ellers like lurvete som vi har vært vant til å finne på flere norske båter opp gjennom årene.
2 x 180 liter dieseltanker med skillekran er betryggende støpt inn på hver side, men de mangler mannhull for rensing. Vanntanken er på beskjedne 100 liter. Testbåten har også en varmtvannsbereder fra motorens kjølevann på 50 liter, men det betyr jo ikke at man har 50 liter ekstra i alle tilfeller. Testbåten har også et Wallas lampeoljefyrt varmeapparat på 3200 W.
Styrekompasset frister en høyst kummerlig tilværelse mellom to kraftige vindusviskermotorer og instrumentpanelet.
Typer og priser
Båten ble til i et nært samarbeid med SABB motorfabrikk i Bergen og ble opprinnelig lansert med den ypperlige Ford SABB-motoren på 180 hk. Svært mange båtrer går med denne fremdeles. Den mindre og betydelig svakere TAMD 40-motoren kom inn rundt 1980.
Opprinnelig var Wiking 28 en planende V-bunnsbåt, men mot slutten av 1970-tallet ble den gjort om til halvplaner ved at den fikk en normal kjøl og aksellager i stilken. Dette kunne gi mye propellstøy i akterlugaren, så fra begynnelsen av 1980-tallet fikk den en vesentlig smalere kjøl med hylserør og aksel på brakett, slik som testbåten.
Jeg våger å påstå at de beste Wiking 28-båtene er de eldre med Ford SABB-motor og ren V-bunn. Du bør unngå båter fra rundt 1980 med tykk kjøl. Skal du ha nyere båt enn dette, får du altså den slanke kjølen, som er sånn midt i mellom. En Wiking 28 selges i dag for mellom kr 250 000,- og kr 400 000,- avhengig av årgang og tilstand. Da denne båten ble kjøpt ny i 1984, kostet den i underkant av kr 300 000.
Gjennom årene har båten hatt forskjellige vindskjermløsninger, med både plast og aluminium, men de fleste mener at løsningen på testbåten er den peneste og beste. Skal du kjøpe en brukt Wiking, må du være nøye med å sjekke roret, for det er lett utsatt for skader.
Den siste Wiking 28 ble bygget i 1983. Videreutviklingen fikk navnet Wiking 880, og dernest Fjord 880 da Wikingboat kjøpte Fjord. Siden ble båten videreutviklet til Fjord 930 AC. Med andre ord et av norgeshistoriens mest seiglivede og vellykkede konsepter.